Toppmeny

Lokalsamfunnsutvikling og attraktivitet

Steder endres! Byer som vokser eller små lokalsamfunn som krymper – den stedsuavhengige tankegangen kan være et viktig bidrag innen lokalsamfunnsutvikling, enten det er i en bydel eller et liten bygd langt fra byen. Det å legge til rette for at folk kan jobbe og studere der de er kan ha  mange ringvirkninger, på kort og på lang sikt. Unge småbarnsforeldre som får muligheten til å studere stedsuavhengig, men i et miljø som fremmer arbeid, konsentrasjon og de gode, faglige samtalene. Tilflyttende par der en har fått jobb, mens den andre kan bruke et kontorhotell for å fortsette i tidligere jobb, videreutdanne seg eller etablere en bedrift. Kommuner som får tilgang på stabil arbeidskraft med rett kompetanse, fordi man har lagt til rette for et godt miljø for stedsuavhengig utdanning – helt stedbundet!

Doktorgrader

  1. «Rundt neste sving» – En organisasjonsteoretisk analyse av studiesentre som idé og praksis. Doktorgrad Universitetet i Tromsø, Ådne Danielsen 2011. Avhandlingsarbeidet representerer en organisasjonsteoretisk analyse av hvordan ideen om studiesentre har blitt til, og videre hvordan denne ideen har blitt spredt til, og mottatt i noen bestemte virksomheter. Studiesentre er organisasjoner som har til oppgave å legge forholdene til rette for at høyere utdanning kan tas på steder der tilgangen til slik utdanning er begrenset. Det betyr i praksis gjerne mindre steder som opplever en geografisk avstand til steder som har høgskoler og universiteter i sin nærhet, da som oftest de større byene.

Mastergrader

  1. Stedsuavhengig stedsutvikling. En studie av handlingsrom for lokalsamfunnsutvikling. Mastergradsoppgave (2013) av Liss Mirjam Stray Rambo, Universitetet i Tromsø. Oppgaven handler om samfunnsutviklingsprosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser i Dyrøy kommune, og hvordan prosjektledelsen forhandler frem prosjektets handlingsrom. Dette skjer i spenningsfeltet mellom lokalsamfunnets egne visjoner rundt kreativitet og innovasjon, i møte med politiske føringer og virkemiddelapparatets fokus på måling og effekter. Dette er gjort ut i fra nyere teoretiske perspektiver rundt sted og rom, hvor steder forstås som relasjonelle og dynamiske prosesser, i tillegg til teori rundt innovasjon og kreativitet som prosesser.

Artikler og oppgaver

  1. Developing the digital economy in France’s rural regions: A new era for telecenters? Artikkel (2010) av Bruno Moriset. As the digital economy is becoming mature, public interest in telework is rising again. Since the beginning of the 2000s, many peripheral communities in developed countries have been showing a renewed interest for telecenters, facilities dedicated to the hosting and nurturing of teleworkers and IT-enabled small firms. These facilities offer IT gear and services that individuals and small enterprises could not afford such as DSL symmetrical telecommunications, a videoconferencing system, secretarial and concierge services. Although they have little macro-economic impact, telecenters are used as «living labs», parts of broader economic revitalization plans which endeavor to widen and strengthen the economic base of the community.
  2. An evaluation of the Demand for Telework and Smart Work Centres in Rural Areas: A Case Study from Latvia. Artikkel i European Countryside (2013) av Alise Vitola og Iveta Baltina (institute of National and Regional Economy, Riga). Rural territories face significant challenges in a globalised world as the number of jobs in traditional rural sectors are decreasing. At the same time, information and communication technologies as well as the changes in professional duties allow the rural community to participate in the knowledge economy distantly. In order to evaluate the potential of telework 1335 inhabitants (0.07% of the population) were surveyed in Latvia. A detailed analysis was conducted in two rural municipalities (Balvi and Limbazi) that face different socio-economic challenges. The results of the survey show a high demand for telework in Latvia rather insensitive to the gender, age and the place of residence of the respondents. People in less populated areas are also interested in socialising and professional networking activities in smart work centres – special premises for teleworking.
  3. Desentralisert sykepleierutdanning i Nord-Norge. Decentralized nursing education in Northern Norway. Artikkel av Bente Nordbye og Mari Wolff Skaalvik. Int J Circumpolar Health 2013, 72: 22793 – http://dx.doi.org/10.3402/ijch.v72i0.22793.  Decentralized nursing education (DNE) was established at Tromsø University College in 1990 and has since become a part of the bachelor programme in nursing at UiT The Arctic University of Norway. The objective of the study was to investigate whether and to what degree the first DNE programme established in Norway has contributed to recruitment and retention of registered nurses (RNs) in rural healthcare services. The primary finding of this study is that the DNE successfully recruits students from rural areas of Northern Norway. Nearly, 87.5% have their first employment in community healthcare services. They continued to work in the rural areas and 85% still worked as nurses in 2012. The DNE programme has been successful regarding recruitment and retention of RNs to community healthcare services. Fifty-six percent have attended a variety of postgraduate programmes.

Prosjekt, offentlig informasjon og annet

  1. Micropol – a smarter way to work. Et Interreg-finansiert prosjekt med 9 deltakerland fra Europa. Målet er å bruke digital infrastruktur og gode IT-løsninger for utvikling av lokalsamfunn.

 

Tilbake til: Temasiden forskning Arbeid på avstand Fjernledelse / arbeidsfelleskap / lokalsamfunnsutvikling

Dyrøyseminarsenteret KF, Tverrveien 1, 9311 Brøstadbotn Innlogging